Råd for bedre helse

Influensa

 Influensa er en virusinfeksjon i luftveiene, og kan ramme både øvre og nedre luftveier. Virustypen som forårsaker influensa kalles influensavirus. Influensavirusene forandrer seg litt fra år til år, noe som medfører at ingen blir helt immune mot influensa. Det må også lages ny influensavaksine hvert år.

Influensa

Slik smitter influensa

Influensa smitter hvis man puster inn dråper fra host eller nys fra en som har influensa. Dråpene med smitte kan "henge" litt i luften, influensa smitter derfor lett. Influensa smitter også ved direkte kontakt. Inkubasjonstiden til influensa er normalt 1-4 dager, men du kan smitte andre fra du merker de første symptomene og i omtrent 5 dager etterpå. Influensavaksine er den mest effektive måten å beskytte seg mot influensa på.

Influensasymptomer

I motsetning til forkjølelse kommer influensa ofte brått på. De vanligste symptomene er:

  • Muskel- og leddsmerter
  • Feber
  • Vondt i hode
  • Slapp og trøtt, generelt nedsatt allmentilstand
  • Tørrhoste
  • Diare og oppkast, men dette er mest vanlig hos barn

De fleste er friske etter 7-10 dager. Enkelte kan få en bakterieinfeksjon som komplikasjon til influensasykdommen, for eksempel bihulebetennelse, lungebetennelse eller mellomørebetennelse.

Forkjølelse eller influensa?

Influensa og forkjølelse kan være vanskelig å skille mellom. Som oftest er symptomene kraftigere ved influensa. De færreste opplever muskelsmerter og nedsatt allmenntilstand i like stor grad ved en forkjølelse.  

Råd for å redusere smitterisikoen

  • Vask hendene ofte
  • Der hvor det ikke er tilgang på vann og såpe anbefales bruk av anitbac eller andre desinfiserende midler
  • Velg papirlommetørkler
  • Ikke host eller nys mot andre, velg albuekroken
  • Ikke gå på jobb, skole eller barnehage før du er frisk
  • Influensavaksine hvis du er i en av risikogruppene

Vaksine mot influensa

Helsemyndighetene anbefaler noen grupper å ta influensavaksine årlig. Dette gjelder:

  • De som har kroniske luftveissykdommer, hjerte-karsykdommer eller nevrologisk sykdom eller skade
  • De med kronisk leversvikt eller nyresvikt
  • De med diabetes type 1 eller type 2
  • De med nedsatt infeksjonsforsvar
  • Eldre over 65 år
  • Beboere på alders- og sykehjem
  • Gravide i 2. og 3. trimester.
  • Gravide i 1.trimester med annen tilleggsrisiko kan vurderes for vaksinasjon
  • Personer med betydelig fedme (BMI over 40)
  • Personer som har regelmessigkontakt med levende gris 
  • Helsepersonell med pasientkontakt

Årsaken til at det anbefales å vaksinere personer som har kontakt med gris er for å beskytte grisene mot influensasmitte og hindre utvikling av virus med nye egenskaper i svinebesetningene.

Sett din influensavaksine hos Ditt Apotek

Hos Ditt Apotek får du nå satt influensavaksine. Tjenesten koser kr 399,- og inkluderer både resept på vaksinen, selve vaksinen og setting av vaksinen direkte i apoteket. Resept på influensavaksinen får du på evaksine.no, og i apoteket settes vaksinen av kvalifisert helsepersonell. 

Les mer om influensavaksine i Ditt Apotek her.  

Råd og tips ved influensa

  • Påse at du får tilstrekkelig med hvile og ro
  • Sørg for at du har et adekvat væskeinntakt

Mot feber og muskel- og leddsmerter kan man bruke reseptfrie legemidler. Paracetamol og ibuprofen virker smertestillende og febernedsettende. Ibuprofen har i tillegg en betennelsesdempende effekt som virker mot verking i muskler og ledd. 

Influensabehandling

I de fleste tilfeller behandler man symptomene og ikke virusinfeksjonen. Noen ganger kan behandlende lege velge å bruke antivirale legemidler, f.eks. Tamiflu eller Relenza. For at disse legemidlene skal ha effekt må de inntas maks 48 timer etter første influensasymptom. Disse midlene forkorter sykdomsforløpet med 1-2,5 dag.

Leger kan også velge å forskrive disse legemidlene forebyggende. 

Antibiotika har ikke effekt mot virusinfeksjoner, og benyttes kun hvis man har fått en bakterieinfeksjon i tillegg. 

Når bør du ta kontakt med lege?

  • Symptomer over en lang periode
  • Dersom du føler deg svært redusert
  • Forverring av sykdom etter først forbedring 

Kilder: Folkehelseinstituttet, Felleskatalogen, Pasienthåndboka, Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell.